Odd Eggen forteller

Arbeiderbevegelsen_web

Bildet er fra AIFs jubileumsarrangement i 1934

Fortellingen er basert på en samtale 12/12 2013 og en telefonsamtale 10/1 2014

Odd Eggen forteller. Han er bror til Jon og Thomas Eggen, som  døde i tyske konsentrasjonsleire. De hadde fangenummer 6713 og 6714 og sto henholdsvis en og to etter plasser etter min pappa i registreringskøen  inn til den beryktede N.N leiren, Natzweiler. Odd var 15 år da brødrene ble arrestert 23. oktober 1943. Med han dukker et levende tidsvitne opp. På gården Eggen på Horg, der Odd vokste opp, var de 9 søsken, og alle var mere eller mindre involvert i motstandsarbeidet til kommunistene.

Odd Eggen serverte julekaker og kaffe i porselskopper. Han er fortsatt veltrent, til tross for at han nærmer seg 90 år med stormskritt.

Samtale 12/12 2013

Odd: Jeg husker mange som var på gården vår, Eggen i Horg, under krigen. Bl.annet var faren din innom flere ganger.  Thingstad kom opp til oss tidlig under krigen. Også Kolbjørn og Ivar Wiggen kan jeg huske. Og Hjalmar Nilsen og Arne Johansen bodde jo hos oss i lengre perioder etter at Henry Thingstad ble arrestert i februar 1943. De som var innom kom når det var mørkt og dro før det ble lyst. Derfor har ikke jeg oversikt på hvem som var innom. Naboene merket aldri noe «muffens».

En episode. Det var tvillingene Wiggen. En kom en kveld og sa han skulle til Oslo. Neste  dag dukket han opp igjen. «Dro du ikke til Oslo?» spurte jeg.  «Nei det ble ikke noe av», sa han. Kanskje var det ikke var samme tvillingen som dagen før, som nå var der. Men, vi kunne aldri med sikkerhet si hvem som var hvem av dem.

Stensilmaskinen som de brukte på gården og som jeg sveiva, ble brakt til gården av Trygve Eidem og broren min, Anders. De jobbet begge på Marienborg.

Berit: Hva het avisene du sveiva?

Odd: Det husker jeg ikke.

Flere i familien var involvert. Minne, eldstesøstra, var frisørlæring i Trondheim. Hun gikk med beskjeder.  Yngstesøstra mi, Anna, hevder at hun bar illegale aviser ned til stasjonen. Det tror ikke jeg. Og det diskuterer vi mye. Jeg kan ikke skjønne hvorfor  jeg ikke fikk det oppdraget, som var eldre.

Berit: Kanskje fordi  du ville vært mere utsatt?  Hun var så ung. Du var jo nesten voksen. Deg kunne det falle mistanke på?

Odd: Ja ja. Hele familien bidro. En annen bror, som også var på NSB og som var den eneste som  ikke var med i AIF, hadde ansvar for avisene inn til Marienborg. Der la han dem i treskuret og dagen etter kom andre og tok de derfra. De visste ikke om hverandre.

Jeg og en to år eldre bror fikk beskjed om å fjerne en kasse som sto på låven vår, etterat at Arne Johansen ble tatt. Han ble ikke tatt på Eggen gården.  Kassen grov vi ned, først i potetåkeren, så en plass ved en løvhytte  som var bygd lengre oppe. Vi har aldri funnet den kassa etterpå. Vi har lett.

Berit: Hva var det i kassa? Var det bøker eller arkiv der?

Odd: Det vet jeg ikke. Men, løvhytta ble bygde for at Arne Johansen og co skulle skjule seg, men den ble litt kald, så da flyttet de ned til gården og rundt til andre gårder. Da Rinnan og en til kom for å arrestere de to brødrene mine, gikk han rett inn på rommet til de to. Han visste hvilke senger som var deres. Han fant radioen de hadde der. Under senga. Den tilhørte kommunistene. Dette er et mysterium. Hvordan kunne Rinnan vite.

En av angiverne het Aalberg. Hvordan hadde han i tilfelle fått vite?

Odd: Jeg syntes Arne Johansen  var en  idiot, som hadde deltatt i et bryllup i mars 1943, på Eggengården.

Berit: Kan du si mere om de to brødrene som ble arrestert og døde i konsentrasjonsleir.

Odd: Jeg vet ikke om begge brødrene var innom Falstad. Jeg har bare sett notatene fra Jørgen Vogt, ikke tyskernes liste, tror jeg. Den ene broren som døde i fangenskap var ærklært kommunist før krigen.

Berit: I nekrologen, som jeg tror pappa skrev i Ny Tid, står begge oppført som kommunister.

Berit viser han nekrologene.

Odd: Jeg har ikke sett disse nekrologene.

Berit: Hvor sto du politisk?

Odd: Jeg orienterte meg mot de røde i forbindelse med Vinterkrigen. Mannerheim var jo en kjeltring og kjempet sammen med tyskerne. Jeg var aktivt med i AIF.

Det var mye trafikk i området i Gauldalen. Sabotasjene mot Thamshavnbanen gikk via Hølonda, altså Melhustraktene. Jeg mener det var Lingekompaniet som sto bak. Etter krigen sto jeg lenge i TKU (ungkommunistene).

Berit: Jeg lurer. Hva var Lingekompaniet i Trøndelag. Om de hadde god kontakt med kommunistene, er det vel en mulig kobling. Og dette med NSB, der kommunistene hadde styringa. Når ble disse Lingestemplene gitt aksjonene?

Odd: Det er vanskelig å si hva som er sant eller ikke. Jeg er forbanna på han fra Hølonda som skriver vandrehistorier og feil om hva som foregikk. Feil som at Arne Johansen ble skutt på gården. At han hadde bodd i låven på Eggengården osv. Han bodde jo inne.

Og episoden med brødrene Johansen og Rinnan var en provokasjon, for å gi kommunistene dårlig ry. Også et eksempel på vandrehistorier. De vil alltid gi kommunistene dårlig ry.

Og, de intervjuene du ga meg. Intervju med Hjalmar Nilsen fra 13/6 1974. Der er det jo også feil. Ja. Hjalmar bodde hos oss, så han burde vite. Men så sier han at stensilmaskinen ble flytta fra gården. Men den ble jo funnet under senga til en av mine brødre. Det stemmer jo ikke. Men han kunne jo ikke vite. Han dro til Sverige, mens Arne Johansen fortsatte motstandsarbeidet andre steder i distriktet.

Marit Aarli forteller i et intervjufra 12/3. Kanskje kan det oppklare noe av det Odd oppfatter som vandrehistorier eller kanskje er det nettopp et eksempel på hvor ulikt man husker og hva man har sett. Marit er søstra til Odd.

– Ivar og Kolbjørn Wiggen og Arne Lund med dekknavnet Gundersen, de var flere ganger her. Det ble holdt illegale møter og det ble produsert materiell hos oss.  De drev på om kveldene, flere deltok i arbeidet med duplikatoren.Vi visste ikke hvordan utstyret kom hit. Det illegale materialet ble lagt i konvolutter. Vi skrev dekknavn og nummer på. Anders Eggen reiste til Trondheim og tok med seg aviser.

Senere bodde de (Hjalmar Nilsen og Arne Johansen?) inne i skogen i ei barhytte. Vi leverte mat til dem.

Det hele ble flyttet til gården Aune, en gård der Thomas Eggen arbeidet. Ved arrestasjonen (av hvem? Sannsynligvis Arne Johansen, min anmerkning) ble ikke radioen tatt, men skrivemaskinen og duplikatoren. Fra Falstad fikk vi beskjed fra Thomas om at vi måtte slutte med arbeidet. Vi dro rundt og advarte folk. Arne Johansen ble arrestert hos Martin Eggen.

Jeg jobbet i Trondheim, på en frisørsalong. Hjalmar Nilsen kom og spurte etter Jon. Samme uke kom Arne Johansen og Hjalmar Nilsen oppover. Da jeg kom heim på lørdag, var de der. Vi hadde mest kontakt med Arne Johansen. Kolbjørn Wiggen var hos oss. Han sa han skulle til Oslo. Seinere kom Ivar Wiggen. De var tvillingbrødre.

De hadde møter oppe på utloftet. Det var ikke lys der.

Arne Lund. Han hadde dekknavn Gundersen. Han forandret passet og ordna bart. Han skulle en plass. «Gundersen» fortalte at de for å overføre stempel brukte kokte egg. Hjalmar Nilsen sa de hadde kontakter i politiet.

Ragna Vennatrø var kurer. Hun var til Sverieg og Oslo. Hun hadde papirer i paraplyen. Hun satte paraplyen på en plass mens hun selv satte seg på en annen. Hun var et partinavn her opp. Kommunist på sin hals. Jon oppfordret henne til å gjøre enkelte ting for å dekke over det illegale arbeidet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s