En samtale med Johan A. Nystrøm

Unknown

ENDA ET TIDSVITNE:

Johan A. Nystrøm kontaktet meg etter oppslag i Adresseavisen 1/2 2014. Han sa: Vi må snakkes. Vi har noe felles og jeg har mye å vise deg. Det vi hadde felles var at min pappa og hans pappa begge var blitt torturert i Bandeklosteret, av Rinnanbanden.  Vi møttes og samtalte 5/2 2014.

ANGITT PÅ GRUNN AV INFILTRASJON

Hans pappa, A.Nystrøm, ble arrestert 26/10 1944, torturert og slapp ut fra Vollan noen dager eller uker før freden kom 8.mai. I fb med torturen hadde A.Nystrøm noen bisarre historier med Rinnans to sjæferhunder. (Håper ikke den ene var REX, min pappas hund, som Rinnan tok da han ble arrestert)

A.Nystrøm kom seg aldri etter krigen og døde ung. Han ble arrestert fordi en 19 åring ble lurt av en infiltratør fra Rinnanbanden. En som hadde kommet til studenten og påstått han måtte ha hjelp til å få en kamerat over til Sverige. Han var en god skuespiller og etter noen dagers masing sa studenten: Da  får du snakke med Nystrøm!»  Dagen etter ble studenten og Nystrøm arrestert. Nystrøm, tidlig om morgenen, i sekstida, mens han lytta på London. Johan husker skuddsalver fra arrestasjonsdagen. Han trodde noen skjøt kaninen hans og ble vettskremt.

HVORDAN BLE  FAREN MED I MOTSTANDSARBEIDET?

J.A. Nystrøm er født i 1938. Han har et bilde på netthinnen fra sin fars Koks og Ved-utsalg. Det lå i  nabobrygga til den brygga Lars Fasting eier i dag. På Bakklandet. Et bilde av en blek lyspære som henger fra taket og mange menn som satt og røyka og snakke sammen. Bildet, slik han husker det, er fra sent 1941, tidlig 1942. Han var bare fire år, men han husker dette synet og stemningen. Dette måtte være et illegalt møte. Jeg fortalte at i brygga til Lars Fasting lå Samvirkelag 1, et sted der kommunistene hadde mange illegale møter under krigen og hvorfra det ble distribuert mye materiale. (Dette har jeg fra ei som kom på forestillingen «Reisen i fangenskap- Cirkus konzentrazani»). «Kanskje var det sånn min pappa ble med i det illegale arbeidet», sa Johan da. En brikke falt på plass for han. Han vet så lite om farens bidrag i motstandsarbeidet. På dette tidspunktet bodde familien i Lillegårdsbakken. I et hvitt, vakkert trehus. I forlengelsen av Lillegårdsbakken ligger Jonsvannsvegen, der Rinnans Bandekloster lå.

PLASSERT PÅ KVAMMEN… på landet… HVORFOR?

I 1942 flyttet familien til Kvammen, til Barbrostua. Mens de bodde der, arbeidet ikke pappaen hans. Mora arbeidet i byen, på Kemnerkontoret. Hun het Iris og var kurer. Hun tok med seg beskjeder og info  som var notert når faren lytta til London. Johan vet ikke mye mere, men har lurt på hvordan faren kunne flytte og bo på landet, uten jobb. Idar Lind og John Atle Krogstad har gitt han et hint. Kanskje fikk faren betaling av motstandsbevegelsen eller fra London?

Johan A Nystrøm har resonert seg frem til  at faren kanskje ble plassert i Barbrostua av motstandsbevegelsen. Fra huset hadde han oversikt over Øysand, der tyskerne hadde militærforlegning og flyplass og en russisk fangleir på Gimse.

HVILKET MOTSTANDSNETTVERK?

Jeg vet fra mitt researcharbeid at Thingstad/Wærdahlgruppene hadde stor aktivitet i Melhustraktene.  På Eggengården på Horg og andre steder. På Kvammen var en fra Thingstad/Wærdahlgruppa fremtredende. Han var med i DNA. Odd Eggen fortalte at det var trafikk over Hølonda, i retning sabotasjehandlinger ved Thamshavnbanen. Ved årsskiftet 1943-1944 var mange fra Thingstad/Wærdahlgruppa arrestert, skutt eller sendt til Tyskland. I mitt materialet har jeg funnet at virksomheten fortsatte, spesielt KURERVIRKSOMHETEN. JMF: Brødrene Eidems virksomhet. Kanskje jobbet kommunistene i den siste perioden i regi av f.eks TXU.

Faren var en del av XU-nettverket, har Johan A.Nystrøm fått vite og dette kommer også frem i rettsaken mot Rinnan.  Knut Løfsnes var under krigen tilknyttet den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU. Fra 1943 ledet han fra Stockholm all XU-virksomhet i Trøndelag og Midt-Norge (TXU).

Den militære etterretningsorganisasjonen XU var opprinnelig en del av Milorg, men ble i løpet av 1941-42 skilt ut som en selvstendig organisasjon direkte underlagt FO II og MI II. Organisasjonen ble opprettet av Lauritz Sand, Arvid Storsveen og andre allerede i 1940, men ble etter hvert sterkt knyttet til et elitepreget miljø ved universitetet på Blindern. Senere ble den en landsomfattende organisasjon, som til slutt hadde ca 1000 «agenter» i sine ruller, samt et tilsvarende antall kontaktpersoner rundt om i landet. XUs virksomhet har vært lite omtalt etter krigen, fordi XU-folkene ble pålagt, eller påla seg selv, taushet, og fordi arkivmaterialet har vært hemmeligstemplet. Det er antatt at mellom 30 og 40 medlemmer av XU mistet livet, dels i åpen kamp, dels som følge av dødsdom og henrettelse (eller selvmord før det kom så langt), og dels på vei til eller i tyske fangeleirer. Taushetsplikten ble for øvrig opphevet i november 1988. (http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1998/nou-1998-12/26/6.html?id=375560)

Igjen. Det er så mye uoversiktelighet i hvilke motstandsgrupper man var med i.  Hjemmefrontens ledelse (HL), den overordnede ledelsen av de to sivile gruppene (Sivorg. Hjemmefrontens ledelse (HL) og Milorg, ble endelig dannet høsten 1943, men først på nyåret 1945 ble det etablert et spesielt organ som omfattet representanter både for den sivile og militære ledelse. Og først helt på tampen av krigen, fra slutten av april 1945, da de kommunistiske aksjonsgruppene ( Sabotørenes landsforbund) gikk med i HS (Milorg), ble HL øverste organ for alt organisert motstandsarbeid i Norge.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1998/nou-1998-12/26/6.html?id=375560

EN RETTSAK DER DEN ANKLAGEDE RINNAN FIKK UTFOLDE SEG  OG VITNENE, FRA VENSTRESIDA,  MÅTTE FORSVARE SEG

Johan kunne fortelle mye fra rettsaken mot Rinnan etter krigen. I avisoppslag i Arbeideravisa og Adresseavisen 18-20 juni 1946 kan man følge hans fars rolle der i rettsalen. Den er interessant, for faren ble provosert over hvor liten rettsbeskyttelse han som vitne hadde, når han vitnet mot H. O. Rinnan. Han gjorde seg bemerket fordi han påpekte dette. Rinnan kunne slenge ut alle slags løgner om han, som f.eks at han hadde sprukket og navngitt flere kamerater. Som vitne kunne man ikke forsvare seg. Dette var noe mange av vitnene opplevde.

-Det mest påfallende var at det syntes som om rettens administrator og aktor hadde et slags finurlig samspill gående med hovedtiltalte, mannen med nr. 1 på brystet. Det å kunne dominere rettsaken, stille spørsmål, avbryte vitner, slenge påstander som meddomsretten nikket alvorlig til, det måtte være Rinnans ønskedrøm når først så galt var at Tyskland tapte krigen Han skulle såvisst gå ned i helvete som den største av dem alle. Påtalemakt og domstol hjalp ham til det. I bytte fikk de det Anders Jansen oppfattet som nærmest en politisk prosess-rettet mot de døde og levende venner, «kommunistene» som hadde latt seg lure av Rinnan. (Fra Bengt Calmeyer «Hundreårsromanen. mennesker. 1997. Ascehoug).

John Lyng, hoveddommer,  irrettesatte A. Nystrøm, fordi han tillot seg å kritisere retten. Odd Nilsen, som var rettssetterforsker, var muligens noe enig med Nystrøm. Nystrøms sak kom opp samtidig med Ragnvald Rians-saken. Om den skriver Strinda historielag:

-Rian, Ragnvald, f. 25. mars 1923, Lagmann Dreyers gate 13. Kontormann Ragnvald Rian deltok som aktiv og ivrig patriot i illegalt arbeid. Sammen med sin far, disponent Ragnvald Rian, ble han arrestert om natta den 26. oktober 1944 av Rinnan, av en annen nordmann og en tysker. Ragnvald Rian jun. ble skutt på gata i Trondheim om natta av de tre som arresterte dem, og faren ble ført til Vollan og satt der heilt til 14 dager før kapitulasjonen. Han ble da ført til Falstad. Hans hustru Margrete, f. Eilertesn, døde 10. mars 1941.

 

Johan A Nystrøm har en del kildemateriale fra tiden etter krigen. Han har skrevet en bok sjøl:

«Bare lænt…eller?» Fra 2004. Utgitt på eget forlag. Solgt i et opplag på 3500

Han viste meg Bengt Calemeyers bok «Hundreårsromanen. Mennesker» fra 1997. I denne romanen finner man stoff om rettsaken mot Rinnan. Ved en rask gjennomlesning ser jeg at han fortelleren historie om da Arne Johansen ble tatt av Rinnan. Han sier at dette skjedde på Eggengården: Deter dette Odd Eggen snakker om som en vandrehistorie, som faktisk skjedde et annet sted.

Klaus Grøneng «Blodig dokuemntasjon. Oppgjøret med Rinnanbanden»

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s