Om å bruke avskrift av torturavhør som kildematerialet

480x

I samtalen med tidsvitne Johan A. Nystrøm, forteller han at hans far, Arne Nystrøm, reagerte kraftig på i hvor liten grad de som hadde vært utsatt for overgrep, ved tortur av Rinnanbanden, hadde rettbeskyttelse i rettsaken mot H. O. Rinnan. At han reagerte fikk avisoppslag og ble også omtalt i Bengt Calmeyer sin bok «Hundreårsromanen».

H. O. Rinnan og hans bande fikk breie seg. De stilte spørsmål, de slengte ut påstander og avbrøt de som vitnet mot dem. De de hadde torturert.

-Påtalemakt og domstol hjalp ham til det. I bytte fikk de det Anders Jansen oppfattet som nærmest en politisk prosess-rettet mot de døde og levende venner, «kommunistene» som hadde latt seg lure av Rinnan. (Fra Bengt Calmeyer «Hundreårsromanen. mennesker. 1997. Ascehoug).

Jeg har ikke studert rettsprotokollene, men det kan vel være at det finnes mye i rettsreferatene som uttrykker H. O. Rinnans syn på hva som foregikk og som i etterkant kan brukes/misbrukes som kildematerialet på hva som skjedde i Thingsstad/Wærdalgruppene og i andre grupper på venstresiden.  Det er nok derfor at Arne Nystrøm reagerte. Om H. O. Rinnans utsagn og informasjon blir lest som pålitelig, vil jo dette selvsagt gi et svært usannt bilde av hva som var den egentlige innsatsen.

H. O. Rinnan kunne jo formidle informasjon han hadde fått mens han torturerte motstandsfolkene eller som han mente å ha fra infiltrasjonsarbeidet. Dette behøver vel ikke stemme. H. O. Rinnan breiet seg jo for å komme i best mulig lys. Han var tross alt nr. 1.

Ettersom han fikk så stor plass og dette er skrevet ned, ansees det som kildemateriale, som skriftlige kilder.

I Klassekampen 12/4 og 24/2 er det oppslag om Lars Borgersrud og hvordan han har blitt skviset fra et prosjekt der man forsker på Saborg, kommunistenes motstandsorganisasjon i Bergen. I begge oppslagene snakkes det om at det er uenighet om kildebruk og synet på det kommunistiske motstandsarbeidet.  Lars Borgersrud sier 12/2 2014: Han (Ole-Jacob Abraham, ansatt ved Museum vest) anklaget meg for ikke å behandle sabotørene som terrorister./…/ Det ligger under en faglig uenighet om hvordan man skriver krigshistorien. Det gjelder holdninger til krigssabotørene, som vi kjenner igjen fra striden om Osvald-gruppa og andre aktive sabotører.

I samme avis sier Borgersrud at han og Ambraham også har ulikt syn på bruk av kilder. Han sier: «Det spesielle her er at vi har skaffet fram et unikt kildemateriale fra Gestapos etterforskningsarbeid i Bergen. Det består blant annet av lange referat fra avhør, som i stor grad er gjort under tortur.»

I en egen kronikk i Klassekampen 20/2 2014 skriver Borgersrud:

«Ut fra dette lanserte så Abraham mistillit til meg som prosjektleder og angrep meg som historiker, for ikke å behandle disse motstandsfolkene som «terrorister» og så videre. Det er jo interessant at han i Klassekampen utdyper at aksjonene til Wollwebers antifascister var «folkerettsstridige» og at disse antifascistene var «NKVD»-agenter». Men at det de kjempet mot, Hitlernazismen, var «folkerettstridig», nevner han ikke. Og så kommer han med at sovjetene som organiserte denne motstanden (NKVD) var like ille som Gestapo/…/ Det eneste som mangler her er jo at kommunistene også var folkerettstridige (for de var jo tilhenger av revolusjon). De som kjempet mot fascismen i Spania var jo også forbrytere og så videre. Dette er slett ikke nye synspunkter. Det er slike synspunkter som i alle år har gjort at Saborgs historie ble fortiet/…/ (Min understrekning)

Lars Borgersrud skriver videre om kildekritikk:

«Saken er nemlig at vi tilbake til 2012 har hatt en diskusjon hvor Abraham har vist at han var fristet til lettbente slutninger med lange avskrifter av Gestapo-avhør i sine tekster. Min oppfatning er at torturavhør, og generelt politikilder, må behandles spesielt kritisk.»

Det er spesielt dette med kildebruk jeg linker til Arne Nystrøms reaksjon fra Rinnansaken. Kanskje han opplevde akkurat dette, at informasjon som kom frem i forhør, under tortur, ble brukt av H. O. Rinnan til å latterliggjøre, lyve og bagatellisere den innsatsen han og andre fra venstresida bidro med? Kanskje han var redd for at H. O. Rinnans utsagn skulle farge Arne Nystrøms ettermæle.

Desto viktigere må det være å løfte frem tidsvitnenes egne utsagn, som en motvekt. Dette er årsaken til at jeg i min master gir mye rom til utdrag fra 70 tidsvitneintervju som John Atle Krogstad gjorde i tiden fra 1973-1975.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s