John Atle Krogstad holder innledning

bombing-alliert

Bildet er fra bombinga av Nyhavna høsten 1943

Foredraget er nedskrevet av Berit Rusten, ut fra taleopptak . Fra Trondheim/Trøndelag på et «Tjen Folket» arrangement 20/3 2014. Av John Atle Krogstad.

Eget ståsted:

Jeg møter som historiker, men politisk aktiv har jeg vært i mesteparten av mitt voksne liv. Og bakgrunnen for å studere kommunistenes organisering mot krig og fascisme i en periode fra 1936-1945 har  sammenheng med faglig interesse og politisk engasjement. For meg har kommunist vært et hedersord. Mitt utgangspunkt var faglig og politisk  og at det ikke var skrevet mye om denne kampen.

Starten

Vi går inn 9. april i Trondheim. Trondheim ble tatt med en overrumplingstaktikk fra tyskerne, som i mange andre store byer.  Kommunistene hadde stilt spørsmål lenge før dette: «Hvorfor ble det ikke dannet en samlet front mot Hitler, med Vestmaktene og USSR som allierte, mot naziTyskland? Den fronten var ikke der, så tyskerne kom rett inn her, okkuperte. Den ledende generalen gjorde ikke jobben sin. Han ble dømt etter krigen for tjenesteforsømmelse. Et mindretall av offiserene hadde tyske sympatier.

Forberedelsene

Kommunistene hadde erfaringer fra Tyskland. 1933. Hitlers maktovertakelse. Det var minst fem tyske kommunister her i Trondheim, som selvsagte hadde forbindelse med de trønderske kommunistene. F.eks hos Jørgen Vogt bodde det en tysk flyktning. Og i en bygdebok for Strinda nevnes det at fem tyske kommunister måtte komme seg unna så fort som mulig 9. april. Kommunistene visste fra historien i Tyskland at kommunistene var de første som ville bli tatt.

Deltakelse fra første stund

Noen, f.eks arbeideridrettslagene med Henry Thingstad i spissen, møttes kjapt, i den største og mest kommunistdominerte arbeideridrettsklubben, Ørnulf.  De prøvde å mobilisere ungdom ut til kampene mot tyskerne. Flere dro opp til Gauldalen. Noen meldte seg, deltok og kom tilbake med enda mere glød og innstilling på å organisere illegalt og kjempe mot nazismen.

De som vil svartmale kommunistenes innsats, hevder at de ikke deltok fra første stund. Dette er ikke riktig. Jeg har sjekket med Meråkerkommunistene og der har jeg funnet en rekke med navn fra pålitelige kilder, som viser at de dro og kjempet mot tyskerne. Også på Hegra var det kommunistsympatisører som deltok. Hegra var det siste symbolet på motstand i denne første fase. Der foregikk det kamper frem til først på mai 1940.

Kommunistpartiet blir forbudt

16. august 1940 blir kommunistpartiet forbudt. Dette var første fase i illegalitet. Det finnes ikke kilder på hva som skjedde før dette, da Ny Tid var nedlagt i mars 1939. At forgikk via løpesedler osv. De første arrestasjonene kommer da og JørgenVogt  mf ble arrestert. De nevnte kommunistene slapp fri etter en stund.

En kuriositet. Ved kommunevalget i 1937 fikk kommunistene i Trondheim over ti prosent av stemmene. Trondheim var en bastion for kommunistene, sammen med en del andre store byer og industristeder. JørgenVogt satt i bystyret.  I bystyret fikk kommunistene fortsette helt til oktober 1940. Da startet nazifiseringer der. Jeg har kilde på at kommunistene i illegale møter sammen med Høyre, Arbeiderpartiet osv, planla hvordan de skulle stille seg til en naziordfører. Det som skjedde var at han som ble naziordfører, ble stående helt alene. Han fikk ingen stemmer og da ble selvsagt hele bystyret sjaltet ut.

Så startet arbeidet helt illegalt. Partikartoteket, Ny Tid og Arbeiderens arkiv ble allerede gjemt rett etter 9. april. Dessverre var bonden som hadde materialet gravd ned på sin tomt, så redd etterhvert utover i krigen, at han brente dette opp.

Nettverket fra solidaritetsarbeidet med Spania ble viktig også for det illegale arbeidet. Ikke angrepspakten var meget vanskelig å forstå for mange av kommunistene og sympatisørene. Det ble en intens møtevirksomhet for å innprente hva som lå i ikke angrepspakten. Så kom Finlandskrigen og om vi synes i dag at pressen er ensidig, må vi gange ensidigheten med  femti eller hundre. Men allikevel, selv om de ikke hadde presse, klarte de å lage en sterk kampanje for å forklare sitt synspunkt. 12.mars 1940 organiserte de et antikrigsmøte. 600 møtte frem.  Dette var venstreopposisjonen som ikke godtok at USSR var en imperialistisk stat.Situasjonen var vanskelig og det var allerede en halvveis illegal situasjon for kommunistene. Adresseavisen forlangte forbud mot NKP. Avisen gikk inn for en allianse mellom Vestmakten og HitlerTyskland, mot USSR. Dette ble skrevet på nyåret 1940.

Likevel hadde NKP mange ledende tillitsverv i fagbevegelsen, idrettsbevegelsen ogavholdsbevegelsen.

Hvilket apparat tok de i bruk?

NKU hadde omtrent 200 medlemmer i Trøndelag. NKP hadde 400 medlemmer. 600 organiserte kommunister måtte skape seg et nettverk. Da ble venstreopposisjonen i DNA og AUF samarbeidspartnere. Blant annet den opposisjonen som ble ekskludert fra DNA. De hadde et annet syn på USSR enn DNA.

Nazifisering var det første man tok fatt i. Da var spredning av løpesedler og aviser viktig å få spredd, for å få ut et alternativt, antinazistisk budskap. Her ble NSB og Marienborg viktig. På Marienborg blir gruppene dannet ved årsskifte 1940/1941. De begynner straks med etterretningsarbeid. Dette var gjennomorganisert. De innhentet opplysninger om flyplasser, kaia, Nyhavna osv. Sentrale punkter  som tyskerne hadde. Hvorfor? Fordi at de senere allierte skulle få et overblikk. De brakte informasjonen til Oslo og dette gikk til USSR. Og i ett tilfelle hadde kureren et møte med den Sovjetiske ambassade. Dette er før angrepet på USSR. Dette er forutseende. Det var bare et tidsspørsmål før USSR ble angrepet og alliansen mellom Vestmaktene, der også USSR var med, ble opprettet. Dette etterretningsarbeidet er lite kjent og systematisert. (Det var vel hemmeligstemplet, i alle fall frem til 1988 for XU-agenter ol, min anmerkning)

De måtte ha vært kjempeaktive. De møttes allerede i august 1940. Idretten, arbeidsplassene, Avholdsbevegelsen osv. Alt syes sammen til en illegal organisering. Og det går også på studiegrupper. De studerer Den historiske materialismen, USSR(b) historie og Teutonernes vandringer.

Om Teutonerne skriver Wikipedia:

-Teutonerne (fra urgermansk: Þeudanōs) er nevnt som en germansk stamme i tidlige historiske skrifter av grekerne og romerne. Ifølge kartet til Ptolemaios levde de i Jylland. Tyske historikere assosierte ikke navnet teuton med sine proto-germanske forfedre før 1200-tallet.

Rundt 120 f.Kr. utvandret mange teutonere sammen med kimbrerne fra sine områder i Danmark og dro sørover, der de støtte på den romersk rike. Etter å ha oppoldt seg noen år på de ungarske stepper, vandret teutonerne sammen med kimbrerne vestover og sørover gjennom Provincia, der de kom i konflikt med romerne. I en serie sammenstøt (kimbrerkrigen) klarte teutonerne og kimbrerne å slå den romerske hær gjentatte ganger. Men i slaget ved Aque Sextiae ble teutonerne tilintetgjort av styrkene til konsul Gaius Marius, og deres konge Teutobod ble tatt til fange og ført som trofé i en seiersparade gjennom Romas gater.

Internt. Studiearbeid. Utad. Løpesedler og illegale aviser. NKP hjalp presten eog andre i spredning av illegalt materiale. De drev etterretningsarbeidet, hjelp til eget motstandsarbeid og familier som trengte hjelp var sentralt. Det var veldig gjennomført innsamling på arbeidsplassene  til fordel for de arresterte sine familie og for dette fikk de mye respekt.

Allerede i 1940 kommer H. O. Rinnan på banen. Og hans etterretningsorganisasjon fikk et stort budsjett i 1941. Så, illegalt arbeid var spesielt vanskelig i Tondheim/Trøndelag. De som sloss var vanlige arbeiderungdommer. NKP var et arbeiderparti.

Den væpna kampen var i første omgang etterat kampene mot okkupasjonsmakten var avsluttet, lite aktuell. Men, høsten 1940 var flere med på møter der man planla  å skaffe våpen og samarbeide med militære grupper. Så kommer de første opprullingene. I oktober 1941. Mellom 50 og 60 kommunister ble arrestert. Rinnan var en snik. Han sneik seg inni organisasjonen. Han var med å lage de første illegale aviser. Han noterer navn og fjes.

Jørgen Vogt  og mange leder ble tatt. Noen  ble sluppet fri. 38 satt til krigen var slutt.  De ble ikke dødsdømt, da papirene deres havnet i Tyskland og ble værende der under hele krigen.

Reorganisering

Høsten 1941 måtte det skje en reorganisering. Kommunistene gir ikke opp. Det ser man ved Melkestreiken i Oslo. Der ble kommunister skutt. En ny situasjon. En leder, Torleif Andresen, kom oppover. Her skulle arbeidet fortsette. Han arbeidet på heltid med illegalt arbeid. Han tok kontakt med HenryThingstad. Det hadde han fått beskjed om av Furubotn.

Thingstad var leder i Ørnulf. Han dannet ny ledelse.  Han var med på nyttårsmøte i Oslo, ved årsskiftet 1941/1942 der den AKTIVE KRIGSPOLITIKKEN ble vedtatt.  Jeg har dokumentet her. Det er tettpakket (se bildet).

bilde

Sabotasje og væpna kamp skulle organiseres for å ramme fienden. En krevende oppgave. Da ble Nasjonalgarden dannet. Ferdig sydd sammen i Trøndelag på nyåret 1942. Arne Lund var leder.  Organisatorisk leder. Henry Thingstad. Politisk leder. Arne Johansen. Henry Thingstad og Asbjørn Sunde, senere Osvald, hadde knyttet bånd gjennom et møte i  landsstyret i NKU allerede i 1936.

Alt kommer på et høyere nivå. Friheten kom også fra senhøsten 1941 opp. Dette kom med NSB. Til Marienborg. Så ble det brakt videre til lokstallen og Harald Rusten mf tok det med videre. Han og andre  spredde dette oppover hele Trøndelag.

Flyktningarbeidet. 

Et nytt felt. Folk måtte bringes i sikkerhet. De gikk i skjul. Allerede 9. april, fikk Ola B Garberg en tyskflyktning som måtte bringes over. Flyktningearbeidet er lite kjent. Man fikk folk over Selbu, Meråker og Røros. Wærdahlgruppa var en undergruppe i Thingstadgruppa. For å få folk i sikkerhet måtte man ha konduktører og andre  kontakter som man kunne stole på, slik at flyktninger kunne skjules. En konduktør het Arvid Knudsen. En annen som var lokfører var Einar Lian (mine tilføyninger). Og Harald L Rusten var fyrbøtern. Mange ble godt gjømt. De ble også bruk sjåfører som kjørte opp til Meråker og så ble  flyktninger brakt over fjellet. Organsering på høyt nivå. Dette måtte til mye folk. Mange ble involvert. I Verdal blir kommunistapparatet slått sammen med andre apparat høsten 1943. Men, den som leder flyktningapparatet i Verdal var Ivar Llllesand og han var en mangeårig kommunist.

Militæret arbeidet.

Der ble det bygd opp grupper. Jeg vet at de ventet på våpenslipp. Harald Rusten forteller om et møtet med Osvald i 1942. De planla jernbanesabotasje. Det var vanskelig å få gjennomført det de planla. Men planene var der og viljen var der. Våpenslipp i Grong og Meldalsfjellene kom ikke.

De klarte å ødelegge flere lokomotiv, med å kjøre sand i lokkene og klarte å FORSINKE transport.

Etterretninsarbeidet ledet indirekte til sabotasjehandlinger. Folk fra Wærdahlgruppa brakte informasjon over til en som satt med en sender på Byåsen. Han var ikke kommunist og sendte informasjonen videre, bl.annet til London og Stockholm.  I et tilfelle hadde dette konkrete konsekvenser: De alliertes bombing av Nyhavna, med amerikanerne i spissen, der var Øistein Johansen  fra Wærdahlgruppa mellommann for informasjon som førte til denne bombingen. Mye tyder  på at kommunistene indirekte var med på slike ting ble gjennomført.

Våpentrening ble satt i gang. Orientering lærte de seg. De hadde noen på heltid. F.eks Arne Lund. Asbjørn Sunde sendte en person oppover som jobbet på Værnes og som sørget for at fly stupte. Hvor mange fly vet jeg ikke og jeg vet heller ikke hvor mye han samarbeidet med Trondheimskommunistene.

Opprulling i flere bølger

Thingstad blir kidnappet i februar 1943 og utsatt for tortur og er den første som Rinnan ufører tortur på sjøl. Flere titalls blir arrestert. Arne Lund drar over til Sverige. 10 blir henrett 19. mai 1943 pluss klokker Peder Morsteh. Arbeidet videreføres og da tar Wærdahlgruppa over og tar ansvar for hele det arbeidet som før er gjort. En ny dramatisk situasjon.  Arne Johansen kommer seg bort. Han rømmer over takene og ligger i dektning. De produsere avisa fra Gauldal.

Nå foregår alt enda mere illegalt.

Likvidasjonsforsøk

Likvidasjon av H O Rinnan ble enda mere aktuelt. Situasjonen er knallhard og det tar tid å venne seg til den. Det ble gjennomført et par forsøk senhøsten1941. Det lyktes ikke. Så ble det nedsatt en likvidasjonsgruppe våren 1942.  Så ble det nedsatt en ny gruppe igjen, i 1943, etter arrestasjonene av Thingstad. Men så var det også en gruppe fra Oslo som ble organisert. Der var det en fra Osvaldgruppa, en fra Lingekompaniet og en tredje person. De forsøkte, men de bommet.  Dette var i oktober 1943. Dette ble et påskudd for å ta Wærdahlgruppa, selv om det ikke var lokale folk som prøvd på dette siste forsøket.

Det kom nye arrestasjoner i oktober 1943 og 17. november 1943 ble 9 fra Wærdahlgrupap henrettet. Flere av dem hadde deltatt i antifascistisk arbeid og mot nazismen het fra tredvetallet. Flere navn fra Ungdommens Spaniakomite var også ledere i det kommunistiske motstadsarbeidet. Arne Johansen i spissen. Livsfarlig arbeid. En annen angiver enn Rinnan var involvert i denne opprullingen. Adding. En tragisk person.

1944-1945

Hva skjer etter så mange razziaer? Da er det vanskelig å si hva som skjedde. Flere fra apparatet ble kurerer, fra Sverige, for de norske myndighetene og for NKP. Mange turer. Trygve Eidem kan nevnes.  Han var godkjent av legasjonen i Stockholm. Øistein Johansen og Ola  B Garberg ble også kurerer. På Verdal var flere kommunister med i den samla fronten.  Arbeidet foregår videre lokalt. I Trondheim  var det vanskelig. Men de spilte enda rolle som kurerer. De spilte ledende rolle i større samarbeid. Og Fosen. Ingen kartlegging. Men det poppa opp kommunistlag i 1945. Noe som helt sikker har bakgrunn i innsatsen i motstandsarbeidet.

Er dette ukonvensjonelt?

Denne aktive linjen.  Mange i  hjemmefronten var mot den aktive linja. Knut Løfnes var SV-leder etter krigen. Han var ledende i legasjonen i Stockholm. Han beklaget helt til han døde det som skjedde med tre stykker som prøvde å komme seg tilbake til Norge og fortsette og omorganisere kampen. Det var antikommunister i legasjonen i Stockholm. Arne Lund, den militære lederen, Ola B Garberg og Arthur Folden som var Spaniakjemper. De ville tilbake for å reorganiser. De hadde med seg sender og våpen. De var på veg til grensa og de skulle frigjøre HenryThingstad mf. Noen anga dem i samråd med legasjonen i Stockholm. Løfnes forteller om dette.  Det skulle IKKE dannes RØDE GARDER i Trøndelag, ble det hevdet.

Svenske sikkerhetspolitiet ble tipset.De tre ble arrestert. En SKAM!

Rest og resultat

I Haltdalen var kommunister med og i Selbu og Verdal. De prøvde å få kontakt med Furubotn i 1944, men da var tusenvis av tyskere på jakt etter Furubotn. Motstandsarbeidet vakte beundring blandt vanlige folk og symptien for russerfangene var stor. Og husk: USSR ofret 30 millioner mennesker. Og, Den røde hær var med og frigjorde Finmark i  1944. Det står det lite eller ingenting om i historiebøkene. Men, dette var med å gjøre kommunistene populære. I 1946 hadde NKP 3200 medlemmer i Trøndelag. Første partimøte  i Trondheim var det 600 medlemmer. I Selbu var det 200 medlemmer. I Orkanger fikk NKP 39 % av stemmene ved første valg etter krigen.

Store offer

De 38 som mista livet ofra det dyrebareste. Livet. Men vi høre lite i etterkant om deres innsats. Vi må derfor  tenke mange måter å få frem denne siden ved motstandskampen på. Dette forumet er ett av disse!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s