Notater om flyktninger og illegalt arbeid i Sverige

Notater fra ulike bøker om flyktninger og ilegalt arbeid i Sverige. Disse notatene er gjort på mitt besøk i Østersund i fb med sonderingsmøter for prosjektet «Den røde flyktningruten- en togreise fra Trondheim til Østersund»

«OPERATION SEPALS-HÄMLIGA BASER I SVERIGE 1944-1945. Av Roger Albrigtsen
Dette var en hemmelig undergrunnsbevegelse i det nøytrale Sverige, for agenter, kurerer, flyktninger og våpen.

Roman som kode
Sepal II, lå litt nord for Mosjøen, på svensk side.
Sepal I, lå opp mot Kiruna. Beskjedene ble kodet, over til London. For Sepal I var det romanen «Og bakom synger skogene» av Trygve Gulbrandssen, som ble brukt. 1. telegram ble sendt 14/9 1944.
WOORDLARK var samlingssted for utrustning og treningsbase for aksjoner på Nordlandsbanen, ved Grong/Steinkjer s 69.

Samene hjalp
Svenske samer hjalp basene,blandt annet SEPALII, som ble kalt ANNA-basen s 73. Kjøpmann kalle Jon Johnsson i ABISKO hjalp til .
Arhold Lunde alias Arvid Fossum skriver om slipp ved ABISKO og om pakkhester somblebrukt.s 75. Han snakker også om at han er sammen med Halvorsen, som var NKPS mann ved Stockholmslegasjonen. De fraktet granater. Håkon Kyllingmark fra DNA var sjefen.

Antall flyktninger var høyt
Det var 43-44 flyktninger i Sverige ved slutten av krigen s 105. Tilsammen var over 50000 flyktninger i Sverige og 10-15000 i Jämtland.
AUSTRÅTT_KLINTABERG
KRIGSÅR-TRØNDELAG-Jämtland 1940-1945 av Arnt ToreAndersen (fra Adresseavisen) og Örjan Sedin. Utgitt av Ørland Kommune 2013

Det var våpensmugling fra England, med skuespiller Martin Linge (etterhvert leder for Lingekompaniet) i spissen. Linge samarbeidet med Thingstad/Wærdahlgruppene, da blant annet ei (søster?)var med der

DNA regjeringen mot sabotasjeaksjoner
Johan Nygaardsvold sa i fb med Majavatntragedien/Grane/Vefsn: jeg vil inntrengende rette en appell tilalle om å avholde seg fra aksjoner som ikke tjener noen fornuftig hensikt. Slikt vil bare føre til hard terror fra tyskere og Quislinger». s 41

Rinnanbanden forårsaket at 1000 ble arrestert. 100 mistet livet.

Kroppsarbeid i lakksko
Det ble bygd flyplass på Ørlandet 1942. Og Austråtborgen. Det var tvangsutskrevne arbeidere, blant annet en gruppekelnere fra Rosekjelleren i Oslo. De arbeidet med spade og spett i mørke kelnerdresser, hvite skjorter, slips og sorte lakksko. s 58
Serbiske flyktninger
Duzan Asanjal som nevnes, ble arrestert, men klarte å rømme ved hjelp av Emil Herje, Peder Mørkseth.s 88
Muharem Aslangic og Novac Gajic, kom seg også til Sverige, stort sett ved egen hjelp. De fikk hjelp ved Rødsjø og av pålitelige folk i Bjugn, Stjørna og Åfjord og folk i NORD TRØNDELAG. s 89. Serberhytta s 89. Kåre Nesset. 51000 krysset grensa under krigen s 91.
Ruter over Selbu,Stjørdal, Skogn, Fron, Verdal,Snåsa. Det var flere enn 100 grenseloser s 92. Kjesæther ved Skalsfjell var et kjent registeringssted s 91. Her ble flyktningene grundig avhørt. s 93. De aller fleste ble tatt godt i mot og levde bra under krigen. De gikk fritt omkring.

Hästskotrafikk?
Noe som ble kalt Hästskotrafikk mellom Storlien og riksgrensa sa 111. Hadde det noe med de tyske jernbanevognene?

Stengt grense, men melketrafikken pågikk
Allerede 9. april1940 ble stridsstillinger etablert i Østersund. Og tyske offiserer besøkte grensen, under påskudd av å være på jakt. s 117. Adolf von Schnell hadde plan om å invandere Sverige s 117. Grensen var stengt men i Sandvika gikk man over grensen for å kjøpe melk i Norge.
Frelsesarmeen i Gäddede ble forlegning s 126.
Fru doktorinnen Rentzhog i Østersund sende over ting til NOrge, dette vet man av papirer fra TOLLKONTROLLEN.

Knut Sand
Knut Sand var ikke pop i starten av krigen. Han ble avslørt i 1943 og havnet på Falstad. Han var sannsynligvis Thingstad/Wærdahlgruppene.? s 127. Han klarte å rømme til og fra og inn i Sverige, gikk inn via Hotagen, til Stockholm. I Østersund besøkte han Paul Björk, som var sosialdemokrat. Han hjalp han med buss til Hotagen, inn i skogen og til Norge s 127. Erik Wilander i Hotagen og Nils Eriksson hjalp til for motstandsbevegelsen 2 128

Red Björk støttet det illegale arbeidet
Fra 24/11 1943 fra Østersund.
Tirsdag 23/11 kl 1530 skulle en militær klädd person, troligen red.Björk i Østersund nämda dag ha inlämnat två väskor å godsexepditionen vid Østerssund C för vidare befordran til en person ved namn Sand eller Strand i Stockholm. Her står det at sikkerhetstjensten visste alt i detalj s 129. Svenske myndigheter brukte mye krefter på å overvåke det de man så som ulovlig, dvs hjelp til illegalt arbeid. s 129

Dr.Hummel
Dr.Hummel i Gäddede hjalp mange nordmenn s 130. Frostviken. Han hadde kontakt til Sockholmslegasjonen, men han hadde vennskap til nazivennlige Sven Hedin også s 133. (Som IKEAgründeren). Hummel formidlet radioer fra London. Kodeord var «Multekart er godt», dvs luftlandsetting i vente. «Foxtrott i mastetoppen» betydde det samme.
s 140 står det at i 1945 hjalp politisjefen i Østersund kurer i grensetraktene. Det fortelles da om mange aksjoner inn i Sverige for å sabotere jernbanen. Dette kan man lese i de hemmeligstemplede papirene, men sabotasje som det står om er fra 1944 og 1945.
«Gå til sängs» betydde at operasjonen var avlyst s 142.

LINNESET-BYEN SOM FLYKTET TIL SVERIGE s 145.
Det ble opprør i Linneset. januar 1945. Dette hadde til og med tømmerhuggerlaget fra WIFSTAAVARFS hørt om på svensk side. Kvinner fra Linneset pleide å komme med melk og selge til tømmerhuggerne. Melkemøter het dette eller nyhetsmøter s 145.
Märta Östborg var en av disse kvinnene. En dag kom tyskerne og siktet på henne med bajonett og anklaget henne for ulovlig salg av melk. Dette sammenfalt med sabotasjehandlinger ved Snåsa mot tog, 11/1 1945. Kompani Linge ved Burvattnet vest om Torrön. Det var mistenker mot byen Linneset. Jule Paul P Östborg eller Pål i Rengen, Kolbjørn Syversen og Karl Skogen ble arrestert av tyskerne s 149. Dette skapte uro i Linneset. Hele bygda flyktet til VALSJÖBYn s 149. 30/1 1945 med hester og kjelker og svensk militær hjalp dem med mannskap og hestetransport. De hadde med kuer. Mange vendte aldri tilbake til Linneset. Karl Jonsas garasje ble brukt til ly for dyrene. Folk slo seg ned i tomme hus og hos naboer.
Tyskeren oppdaget av byen var tom, s 151. De forseglet husene, men folk dro tilbake for å hente det de ikke hadde fått med. De kom på natten. Men da var det robbet for syltetøy og hermetikk. Var det folk fra nabobyene? s 151

s 154. I 1941/42 prøvde gruppen Archer/Heron å sprenge jernbanen mellom Grong og Mo i Rana. I 1943/44 ville gruppene Grebe, Lappving, woodpecker og Fieldfare ssprenge mellom Trondheim og oslo. 13/1 1945 ble det sprengt ved Bruvattnet i Snåsa. 78 tyskere og 2 lokførere og mange hester ble sprengt i lufta.

Usynlig skrift
Red. Björk i Länstidningen i Østersund hadde kontakt med Dr. Hummel. Beskjed ofte på vanlig papir, der det sto noe annet og så innimellom var det skrevet med usynlig skrift s 160. Fremkalt ved hjelp av ulike vesker som melk eller urin. Frimerkekoding var også vanlig s 161. Björk hjalp to forbi en militær sikring i sinVOLVO 2 1789. De krøp inn i bakluka til Dr. Hummel i Gäddede. Så over tilNorge. Senere ble de hentet av Björk, sammen med Maurits Gutin s 162. Säpo fulgte med Björk.

Säpos rolle
På dette tidspunkt skjønte Säpo koder, da de hadde på Teliahuset i Østersund «rader med kvinnor» som åpnet brev og leste. Om Säpo mente de skulle gripe inn, gjorde de det. s163.

Björk blir arrestert
En historie fra 1942/43. Her står det om dessa motståndsrörelsens kretsar, som jeg tror er Thingstad/Wærdahlgruppene s 163. Björk støttet dem, ut fra kontakt fra ungdommen. 2s 163. han tok altså i motvesker og post som skulle transporteres til Norge. Tidningen FRIHET (er dette Friheten?). Den ble sendt fra Stockholmslegasjonen s 164. Björk bodde i Storgatan. De gikk på restaurant Lucullus. 26/11 1943. Da ble Björk fengslet og også Ragnar Hedeman, Kjell Lindboe. s 165. Senere byttet politiet side.

Ole Kristian Grimnes «Et flyktningsamfunn vokser fram». Nordmenn i Sverige 1940-1945. fra 1969.

Etablering av det norske flyktningkontoret s 21.Det var lokale representanter for Stockholmslegasjonen 2s 23.
I Jämtland ble det utnevnt mange lenstillitsmenn. 6 av 13 faktisk. I Gäddede, Strömsund, Storlien, Østersund og Hede. Fordi situasjonen var så brokete der. s 23. I 1940 kom mange som ville kjempe mot tyskerne. De dro tilbake til Norge. Så står det om et hjemreisetog 20juni 1945og 25 juli 1945. Men pappa kom hjem 27mai 1945???
I 1945 etter fredsslutningen var 1100-1200 flyktninger igjen i Sverige.

Svenske myndigheter avviser flyktningene
Ennå i 1941 avviste svenske myndigheter flyktninger. De vurderte hvem som var berettiget. Legasjonen i Stockholm sa at alle var politiske flyktninger 8. juni 1941. De viste til Terbovens tale 25 sept 1940.
Svenske myndigheter ønsket IKKE den nordke inteligensiaen velkommen. s 27. De mente de var opprørske. Det var ikke mange som meldte seg formelt som flyktninger i 1940/1941. ca 1000. Mange levde i distriktet uten kontakt med legasjonen s 31. De bodde på familieinternat eller Norskehjem. Flyktningkontoret laget et cellesystem.

Flyktningmentalitet
Det ble snakket om flyktningmentalitet s 35. At de svevde iettomrom, klarte ikke arbeide, Nordahl Grieg skrev et dikt.
Strandet halvveis på reisen
blant tusen innestengte,
synes du dømt til et halv liv
mellom å savne og lengte

Flyktninger, dvs de som vantrivdes
Flyktningene fikk bare opphold i det len de hadde pass og oppholdstillatelse. s 77
Svenskene var opptatt av å få flyktningeneut i arbeidslivet. I hele 1941 avviste svenske myndigheter nordmenn som søkte over grensa. I Riksdagen snakket sosialministeren om «de som vantrivdes i Norge». 3/12 1941 s 80.

Det ble opprettet et eget norsk politi med justis. Skulle ta seg av bråkete,oppsetsige,arbeidsuvillige s 177 og etterhvert nazister. Avvisningsrådet s 189.

«I Skuggan av ett hjälteland. Svenska frivilliga för det okkuperade Norge» Charlotta Sjösstedt 1999.
Her skriver hun at det var folk med at de som hadde kjempet i Spania. s 206. Og noen sa de ville kjempe fordi det var en sosialist sin plikt å kjempe mot nazismen s 206. Og så var det æren Det ble kalt Norgesbatajonen. En historie om Lennart Svensson fra Karlskrona. Han var medlem av SKP. Og også Christer Strömholm, en kjent fotograf var med.

«Broderfolket i ufredstid» Stig Ekman og Ole K Grimnes. Norsk svenske forbindelser under annen verdenskrig fra 1991.
s 225 plakat: Har du gjort ditt för Norge

Veldig mye Sos. Dem kilder.

Layout 1

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s