Fra en oppgave om flyktningloser

Tragedien i Ratledalen i Selbufjellene.

Nyttårsaften 1942 dro  Anna Elisabeth Helgesen(fru Helgesen),  Rolf Skjønberg, hennes søskenbarn, Bjørn Andresen og THor Elverum med bil fra Trondheim. FruHelgesens mann hadde allerede flyktet til Sverige. Han var sentral i en motstandsgruppe i Trondheim.

Er det den Trøndersk pølsemaker som  ble CIA-agent

«Kålrabien er lekker.»

Denne mystiske beskjeden formidlet på radio våren 1945 fra London til spente motstandsmenn i Trøndelag fortalte at noe var i gjære. Etter at beskjeden var mottatt, hoppet en gruppe med amerikanske agenter ut i fallskjerm over norsk territorium, og allierte seg med den lokale Hjemmefronten.

Dokumentaren «The Man Nobody Knew», som hadde premiere i USA i slutten av september, har fått god mottakelse av New York Times, Vanity Fair, LA Weekly og Film Journal.

Carl Colby forteller i en e-post at to av motstandsmennene som trekkes frem i filmen, er Gunnar Sønsteby og Herbert Helgesen – pølsemakeren fra Trøndelag som senere ble CIA-agent.

William Colby beundret Sønsteby, og sa til familien at hans tid i Norge var blant de rikeste erfaringene i livet hans, opplyser sønnen Carl.

Møtte Colby flere ganger

Den 93 år gamle krigshelten Sønsteby sier til tv2.no at han synes det er flott at denne delen av norsk krigshistorie blir dokumentert på film.

– William, eller Bill som han ble kalt, var en meget sympatisk fyr som jeg ble kjent med. Han gjorde en god jobb i Trøndelag, mot svenskegrensen, og ble en meget viktig mann for CIA. Både han og Herbert Helgesen har sin andel, sier Sønsteby og legger til at han møtte Colby flere ganger etter krigens slutt.

Helgesen, som hadde dekknavnet «Hans Hoel», var en såkalt liaisonoffiser som var med de flybårne mannskapene i mars 1945.

– Pølsemakeren var en CIA-mann, sier Sønsteby om Helgesen.

I Colbys egne erindringer om møtet med den norske mottakergruppen etter at fallskjermene var pakket sammen, kommer det frem at det første møtet nesten kunne ha gått galt.

Nordmennene hadde enten glemt kodefrasen «er det godt fiske» eller ikke lært den, og amerikanerne dro frem revolverne.

– De mumlet at det var tåpelig å spørre om fisket på denne tiden av året. Men heldigvis hadde vi med Herbert Helgesen, som kjente dem. Vi la vekk revolverne, skriver William Colby i «OSS Operations in Norway: Skis and Daggers».

Uansett. Alle de fire var godt utstyrt. De ble kjørt til Innbygda i Selbu.. Skitur til Stråsjøen. Overnatting. På kompass orienterte de seg litt syd for Stor-Kluken i Meråker. Det ble storm, snø og 20 minus 2. januar var de kommet inn i Ratledalen. Fra Ratledalen og ned til elva Ratle. Thor faller og blir liggende. Bjørn  sovner inn. Anna Elisabeth og Rolf fantdøden 1 km lengre øst. Sist i juni 1943 fulgte en grenselos fra Selbu et ektepar fra Trondheim over til Sverige. På turen fant losen de fire døde kroppene. Han ba flyktningene gi beskjed i Sverige om de omkomne når de kom til Storlien. lensmannsbetjent Rolf Træite ble tilkalt. Han var kontaktmann i Stjørdal. Da han fant dem, fjernet han alle illegale papirer.  Men han fikk de ikke med seg. Den 18.juli 1943 kunne mannskapet fra Stordalen i Meråker bekrefte at de hadde funnet de forulykkede. Og blandt «mannskapet » var Mauritz Stokke fra Thingstad/Wærdahlgruppene. Foredrag til John Atle Krogstad, 17/11 2014, der Mauritz Stokke er nevnt,  lagt ut på Nordahl GRiegs Fredsfond nordisk freds och miljöcenter http://www.fredsfond.info/Thingstad-og-Werdalgruppa.htmlMauritz Stokke fortsettelse

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s