Litt om de viktigste illegale kommunistavisene

alt-for-norge-small

Friheten

Friheten ble etterhvert den viktigste illegale avisen som kommunistene distribuerte.

-Avisen ble startet i september-oktober 1941 og utkom til frigjøringen. Den var ukeavis til 1944, deretter  kom den sjeldnere, inntil frekvensen steg de 2 siste månedene av krigen. Opplaget var høsten 1944 ca. 20 000. Totalopplaget under krigen er beregnet til 2 millioner eksemplarer. Friheten ble først stensilert. Fra august 1942 ble avisen trykt hos Kai Møller på  hans boktrykkeri i Drammen. Fra begynnelsen av 1945 ble trykkingen flyttet til et annet sted i byen. Hovedansvarlig for avisdriften var Finn Pettersen. Fra august 1942 hadde Friheten undertittelen Kamporgan for norske patrioter, og fungerte reelt som hovedorgan for NKP.

Redaktør var Christian Hilt (1941-42), Ola Hofmo (1942), Kåre Selnes (1942-43) Jul Kvale (1943-44) og Adelsten Haugen og Otto Sommerstad (1944-45)

Finn Pettersen forteller om hvordan han ble ansvarlig for driften:

-da arbeiderpartiavisa Fremtiden ble stoppet i 1940, gikk noen få av styremedlemmene i arbeiderungdomslaget (AUF) i gang med en hemmelig avis. Den skulle være en erstatning for Fremtiden og den fikk navnet Framtida. Opplaget var ferdig og vi gikk hver til vårt. Dagen etter skulle avisa fordeles, men dengang ei. En av deltakerne hadde fått kalde føtter og varslet sekretæren i Arbeiderpartiet. Avisa vår var lagt inn på Folkets Hus. Da vi møttes neste dag, hadde han fjernet alt. Hele opplaget var havnet i fyringsanlegget. I utvetydige ordelag ble vi gitt beskjed om å avstå fra slikt ungdommelig tull. Seinere på året, da partiene ble forbudt i september, sørget Lars Eek og jeg for å ta vare på samtlige protokoller som tilhørte Drammen arbeiderungdomslag. De skulle overleveres til tyskerne. Vi nektet. Den samme sekretæren truet da med å gi tyskerne beskjed om hva vi drev med. Det fikk begeret til å renne over. Vi tok kontakt med kommunistene. Utover høsten fikk vi de første illegale skriftene til utdeling.

Finn Pettersen sier om arbeidet med Friheten:

Vi tok helgene i bruk, enten lørdag eller søndag. Men det ble snart flyttet over til andre dager i uka, etter arbeidstidas slutt. Etter et par måneder gikk opplaget opp i 12 000, og noe seinere 20 000 og mer. Det var lenge et vanlig opplag, og det vi anså som forsvarlig å trykke av hvert nummer. Sjøl om vi tøyde oss så langt som mulig for å tilfredsstille distribusjonsapparatet, var det en grense for hva vi kunne makte/…/Det særegne ved denne virksomheten, var at de illegale avisene ble trykt på et etablert boktrykkeri. Dessuten pågikk trykkingen på samme sted regelmessig og bare med små avbrudd i tre år fram til maidagene i 1945.

Setteren i Friheten var Thorstein Bakke. Han var faglært typograf og ansatt i full jobb i Drammens tidende. Han forteller hvordan han kom med.

-Det startet med noen illegale småjobber. Alvoret begynte først i 1942. Da kom Arne Gustavsen og Finn Pettersen til meg og spurte om jeg kunne tenke meg å sette en illegal avis. Jeg sa ja med en gang. Først måtte jeg skaffe en trykker. Da jeg kontaktet Kai Møller, sa han seg villig til den jobben, Avisa ble satt i skikkelig blysats. Det var uvanlig for illegale aviser under krigen. Tyskerne trodde siden at avisa var trykt utenfor landet og smuglet inn over grensen, og ikke at den var trykt hos Kai Møller i Austadgata på Strømsø i Drammen.

Alt for Norge

Alt for Norge overtok i februar 1944 som hovedorgan for NKP.  Friheten fikk da undertittelen «De fagorganisertes kamporgan». Alt for Norge ble trykt illegal og utgitt av NKP i 1942 og 1944-45. Avisen ble i mars-september 1942 produsert i og rundt Bergen, først med Samuel Titlestad og deretter Toralv Solheim som redaktør. En del av det begrensede opplaget gikk til Oslo og Østlandet. Grunnet tyske arrestasjoner måtte produksjonen opphøre. Alt for Norge kom deretter ut med noe uregelmessig, men økende frekvens (1-4 ganger pr. måned) fra begynnelsen av 1944 og til frigjøringen. Trykt av Kai Møller på dennes boktrykkeri i Drammen. Normalopplaget var høsten 1944 22 000. Som i 1942 hadde avisen undertittel Organ for den nasjonale front. Manus til Alt for Norge ble i hovedsak skrevet av generalsekretær Peder Furubotn og agitasjonsleder Kjetil Kviberg. De første to numrene i 1945 brakte Helge Krogs angrep på storindustrien og hjemmefrontledelsen. 6.te-kolonne.

Under pseudonymet Ingeniør A. Nordmann. Deler av 6.te-kolonne ligger på hjemmesiden.

AvantGarden

En annen kommunistisk avis som nevnes i tidsvitneintervjuene, er AvantGarden. AvantGarden var populær og hadde stor etterspørsel. I februar 1942 ble den illegale presse rammet av en lang rekke arrestasjoner. Og i den sammenheng ble en liten offset ledig. Den ble fraktet til Lilleborg skole, med god hjelp av intetanende tyskere som hjalp til å  bære den opp trappene. Satsen ble satt som før, men nedfotografert, slik at avisen inneholdt en stor stoffmengde. Opplaget av Avantgarden økte sterkt og nådde sitt maksimum høsten 1942 med 18000 eksemplarer. Etter et formelt brudd mellom redaktørene tok Kjell Kviberg med seg AvantGarden inn i NKPs apparat sommeren 1943. Men i virkeligheten hadde dette begynt å skje høsten 1942, da Roald Halvorsen overtok settingen. AvantGarden fikk i NKPs hånd først og fremst akademikere og intellektuelle som lesere.

RadioNytt

RadioNytt. Den begynte å komme ut i Oslo fra den tid da radioapparatene ble inndratt høsten 1941. Tyskerne gjorde store anstrengelser for å få has på avisen. Men hver gang glapp det for dem. Christian Hilt var den første redaktøren. Han hadde tidligere vært redaktør av NKPs Folkets Røst og Arbeideren. Et navn som er sterkt knyttet  til RadioNytt, er Dagmar Eilert. Hun var en dyktig skribent og samtidig en flink stenograf. Hun flyttet fra sted til sted med sin sønn, ofte under de kummerligste forhold – lyttet på radionyhetene og skrev, og ofte måtte hun også stensilere avisen. Den siste tida holdt hun til i ei hytte på Høybråten, der ble hun og sønnen Eindride arrestert.

Håkon Flesje, som var utgiver av RadioNytt fra 1942 og ut krigen, skrev i 1945:

-Jeg husker det godt, enskjønt det alt er tre år siden, da Tormod Nygård oppsøkte meg for å be meg overta redigeringer av RadioNytt. Han kom tilsynelatende rett fra skauen, og før han satte seg, slengte hanen bunke med ett eller annet bort til meg på skrivepulten og sa: «Her er de siste stenogrammene, og så overtar du redaksjonen av RadioNytt fra i dag av.

-Jeg forsøkte meg med noen innvendinger om at jeg hadde min egen avis å ta hensyn til, og at jeg ikke kunne redigere to aviser. «Nei, det er ikke meningen», kom det kjapt. Du skal bare redigere en avis – og dermed var den saken avgjort.

RadioNytt ble etablert av folk tilknyttet NKP og en drivkraft var Christian Hilt. Reidar T. Larsen, en av etterkrigslederne i NKP, har uttalte at Radio Moskva og RadioNytt var helt avgjørende for den norske kommunistiske motstandskampen. Radio Moskva var viktig for RadioNytt. I 1930-årene samlet radioklubber over hele verden seg  for å lytte til de første spede forsøk med sendinger fra sovjethovedstaden. «Sendingene deres har stor betydning, de forteller sannheten om situasjonen i Europa. Alle antifascister takker dere for dette», skrev en lytter fra Haugesund til redaksjonen i Radio Moskva. 2. mai 1939. Dagen før kunne en annen lytter fra Tønsberg fortelle om ti personer som hadde samlet seg rundt radioapparet for å høre på 1. mai reportasjen fra demonstrasjonen på Den Røde Plass. Under 2 verdenskrig var frontmeldingene fra Moskva viktige kilder for den  illegale pressen som vokste fram i det okkuperte Norge. Radio Moskva og RadioNytt holdt det gående gjennom hele krigen, selv om Lars Nybø, redaktøren for Radionytt, ble henrettet. 300 utgaver, spredd til  1,5 millioner. Fanget opp meldinger fra London og Moskva. Fra 8. januar 1941 ble Folkesenderen Norges Frihet opprettet. Her var Gotfred Hølvold og Leonard Aspaas med. De hadde kjempet partisankamper i Finnmark i april og senere flyktetde  til Sovjet. De arbeidet først i Radio Moskva. Folkesenderen Norges Frihet sa man ble sendte fra norsk terretorium. Det var ikke sant, men det inspirerte. Senderen fikk mye konkret informasjon fra Sverige og var godt oppdatert om motstandsituasjonen i Norge. Den sendte fra Moskva.

I oktober 1944 gikk Folkesenderen ut med en glødene appell om oppstanden i NordNorge, med

oppfordring om å bistå Den røde arme i forbindelse med frigjøringen av Kola og Kirkenes.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s