«Teaser» Dokumentarfilm «Den Røde fyrbøteren»

Morten Conradi, kjent dokumentarfilmskaper  og har  blant annet har laget filmer om Osvaldgruppa og Pellegruppa, kommunistiske motstandsgrupper som opererte i hovedsak i Oslo-området, arbeider nå med en film om Thingstad/Wærdahlgruppene (kommunistiske motstandsgrupper som opererte i Trondheim og Trøndelags fylkene). Han har tidligere fått vist sine filmer på NRK og det er håpet at også denne filmen vil få plass der (i 2018?). Foreløpig har prosjektet fått førprosjekteringsmidler fra NRK og med disse midlene er det gjort reseacharbeid (BeritRusten og Bjørg Eva Aasen) og produsert  og en «teaser»(Safari film og Tommy Normann). Den kan du se om du klikker:

Passord: Røde Spor

https://vimeo.com/203444606

Advertisements

Apropos krigshelter som IKKE får medalje!

 

Krigshelt mot sin vilje

Steinar Sætervadet, Hamar

Publisert i Klassekmapen 25/1 2017

I Klassekampen har det kommet fram hvor tilfeldig tildeling av utmerkelser var i forbindelse med krigen 1940 – 1945. Det har vakt stor forargelse at forsvarsledelsen har lagt vekk ei liste på 1.200 krigsdeltakere som man har bestemt seg for ikke å hedre.

Jeg vil i denne forbindelsen trekke fram historia om far min Ottar Sætervadet, som var født i 1912, og som under krigen var ansatt som verkstedsarbeider i NSBs verksted i Oslo. Det er en kjent sak at NSBs ledelse var svært lojale overfor okkupasjonsmaksta. (Se blant annet utstillingen «Mørke spor» på Jernbanemuseet, som viser mange eksempler på dette.) Far min var med i bedriftbrannvernet på verkstedet. Da krigen tok slutt fikk han og tre av hans arbeidskamerater i brannvernet ordre fra ledelsen om å stille i brannvernkjeledress med brannøks og tau i beltet. Kara  trodde den gangen beordringen ble gjort for at de skulle kunne rykke ut i tilfellet det skulle bli utført sabotasje mot verkstedet. Det skulle vise seg at dette ikke var tilfellet.

Under hele krigen hadde det vært en tysk vaktstyrke på omlag 40 mann på jernbaneverkstedet. Da de fire nordmennene kom på vakt var disse fremdeles ikke avvæpna. Styrken hadde sine våpen i behold. Det skulle da også vise seg at oppdraget til brannfolka ikke var å stoppe skader på grunn av sabotasje, men å passe på de omlag 40 tyskerne. Blant annet skulle de stoppe tyskerne viss de bega seg over Strømsvegen som gikk forbi verkstedet. Altså et styrkeforhold med en nordmann med brannøks  – mot ti fullt bevæpna tyskere!

Kara skjønte jo at her gjaldt det å ta det lugnt og diplomatisk. De tok en tur bort til den tyske forlegningen for å slå av en prat i all gemyttlighet. Noe særlig tysk kunne ingen av dem. Uten at det ble sagt at nordmennene var der for å passe på dem, forsto de raskt hva som var karas oppdrag. En av de tyske soldatene tar fram geværet og klapper på det og sier: « Deutschland, Deutschland» – for deretter å klappe på brannøksa til far min og si: «Norwegen, Norwegen –». Dette må kunne sies å være en kort og grei situasjonsbeskrivelse.

Verkstedsarbeiderne følte etterpå at jernbaneledelsen brukte dem for å vise at ledelsen var gode nordmenn. Dette hadde de stort behov for etter å ha stått på pinne for okkupasjonsmakta i 5 år. Far min følte seg slett ikke som noen krigshelt. Så da det en dag kom en stor  konvolutt med diplom, underskrevet av forsvarssjefen kronprins Olav, og deltakermedaljen – gikk hele greia rett i ovnen.

Som en sammenligning kan jeg nevne at en av mine onkler seilte i handelsflåten gjennom hele krigen. Han var familiens krigshelt, men  han fikk aldri noen medalje —-.

Kvinner i Thingstad/Wærdahlgruppene

Kvinnene gjorde en stor innsats, men fortellingene om dem ervanskelig å finne. Eli Aanjesen var fra Trondheim. Hun flyttet til Oslo i 1942 og arbeidet da på heltid med motstandskamp. Hun hadde kontakt med Thingstad/Wærdahlgruppene i Trondheim og fra Oslo.

Her er en tegning fra «Den norske kvinne», den illegale avisa Eli redigerte under krigen (kilde: Norges Hjemmefrontmuseum).

3__#$!@%!#__Scale

ETTERLYSNING I MEDIA

En av passasjerene på Røde Spor skrev innlegg, som kom i Adresseavisen i går. Dette var en slags etterlysning, da det IKKE var noen omtale av dette spesielle scenekunstprosjektet i Adresseavisen (og heller ikke i Klassekampen). Så, om flere synes dette var rart, påtakelig eller skuffende og at Røde Spor fortjener omtale, skriv gjerne! Her eller til de nevnte aviser.

RAUDE SPOR I TRØNDELAG
Panter Tanter og Norsk Jernbanemuseum inviterte til ein heilt spesiell togtur frå Trondheim til Meråker og svenskegrensa 21. og 22.mai 2016. Det vart eit møte med krigstida i Trøndelag, med historia til arbeidarrørsla og fråhaldsrørsla, min eigen oppvekst på Løkken og studietida i Trondheim på 1960-talet, der eg framleis i IOGT-samanheng kunne møte ein del av aktørane frå krigsåra.
Togturen var fylt av mange episodar og historier, i tillegg til at det var med ei eiga utstillings-vogn. Fleire historier handla sjølvsagt om NSB, og det bidraget som jarnbanen gav okkupasjonsmakta når det galdt m.a. transport av krigsmateriell, soldatar og jødar. Dette har vore lite framme før m. a. Bjørn Westlie dei siste åra har dokumentert historia om NSB og bygginga av Nordlandsbanen.
Samtidig var NSB-arbeidarar godt representert i motstandsarbeid, spionasje og hjelp til flyktningar. Men den aktive motstandskampen som dei radikale gruppene i arbeidarrørsla dreiv, har lenge vore lite og ufullstendig fortalt. Det hang sjølvsagt noko saman med forvirringa i dei kommunistiske rekkene etter avtalen mellom Hitler og Stalin like før krigen, frå august 1939, men enda meir med den kalde krigen etter storkrigen, og mistenkeleggjeringa av alle som kunne tenkast å ha sympatiar med Sovjetunionen. Det er først dei siste 15-20 åra at den kommunistiske motstandskampen har blitt skikkeleg akseptert og heidra med forsking og minnesmerke. Brotstykke frå dette materialet vart på togturen framført i dramatisk form.
I tillegg vart dei nære koplingane vektlagt mellom dei radikale delane av arbeidarrørsla og fråhaldsrørsla, spesielt ungdomsorganisasjonen til IOGT, Norges Godtemplar Ungdoms-forbund (NGU). Fleire av dei mest aktive i Thingstad/Wærdahl-gruppa i Trondheim var også sentrale NGU-arar, som den trønderske fylkesleiaren i NGU Harald Rusten, og Carsten og Reidar Wærdahl og Øistein Johnsen. Øistein Johnsen hadde vore reisesekretær i NGU ei tid før krigen, og utover 1950-60-talet vart han ein sentral IOGT-leiar både i Trøndelag og nasjonalt. Nettverket av NGU-kontaktar var svært nyttig i organiseringa av krigsmotstanden, mellom anna fordi fråhaldsorganisasjonane legalt fekk drive organisasjonsarbeidet sitt under krigen, i motsetning til arbeidarrørsla.

NGU hadde jo ein svært aktiv ekspansjonsperioden utover 1930-talet, og motstand mot krig og nazisme og for fred og brorskap mellom alle folk vart sterkt vektlagt i skolerings- og organisasjonsarbeidet. På den årlege Godtemplarungdommens dag, 3.oktober, vart fredssaka jamleg markert, over heile Norden. Det var ikkje tilfeldig at denne rørsla trekte til seg samfunnsengasjert ungdom og at ungdom frå denne rørsla vart radikale og sentrale i kampen mot okkupasjonsmakta. Men det kosta: Harald Rusten i Trondheim vart til dømes arrestert i oktober 1943 og sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland, men overlevde og levde til 1974. Men både Carsten og Reidar Wærdahl vart avretta i november 1943, saman med m.a. Kolbjørn Wiggen, ein yngre NGU-medlem i Trondheim. Også den nasjonale NGU-leiaren, Paul Kvamme frå Bergen, vart arrestert og avretta, i Trandumskogen i august 1942.
Togturen 22.mai gav samtidig ei tydeleg påminning om at i denne historia frå krigen ligg det framleis mykje stoff som burde systematiserast og dokumenterast betre – og kanskje vere til inspirasjon for framtidige ungdomsgenerasjonar. Teatergruppa Panter Tanter i Trondheim, med Berit Rusten i spissen, har i alle fall lagt eit godt grunnlag for vidare studiar.
Eivind Hasle

Bildet er tatt av Leikny Skjærseth og viser Berit Rusten som leder et ilesesettelseskor der teksten er «illegale metoder», en oppsummering a la 1942.Leikny_RødeSpor10.jpg

Mørke Spor

En av vognene som er med på «Røde Spor», inneholder deler av Norsk Jernbanemuseums utstillingen «Mørke Spor».
Utstillingen «Mørke Spor» viser to underkommuniserte sider av jernbanens rolle under krigen. På den ene siden viser den hvordan jernbanefolk drev sabotasje, etterretning, smuglet informasjon og hjalp flyktninger på togene over til Sverige. På den andre siden synliggjør utstillingen hvordan NSB samarbeidet med tyskerne fra okkupasjonen første dag ved å tillate transport av tyske tropper, våpen, ammunisjon og proviant ut fra Trondheim. I tillegg forteller utstillinga om hvordan selskapet la til rette for bruk av sovjetiske krigsfanger på NSBs verksted Marienborg og at NSB bidro da jøder fra Trondheim skulle fraktes til Akershuskaia for å deporteres i november 1942.

Fredag 20.mai fra kl. 1200-1800 vil utstillingsvogna med «Mørke Spor» stå på spor 22 og være åpne for alle interesserte. Gratis!
På turen, 21. og 22. mai, vil toget stå på Gudå fra kl. 1255-1345 og på Meråker fra kl.1355 til 1455. Begge steder vil utstillingsvogna med
«Mørke Spor» være åpen for alle interesserte. Gratis!
Krigsfangene ved Marienborg verksted. Damplokomotiv pyntet med hakekors og norske flagg ved åpningen av den reparerte Rørosbanen i mars 1941. Tilhører Norsk Jernbanemuseums samlingjmf006955Krigsfangene omgitt av tyske fangevoktere